Solceller i Norge: produksjon, plusskunde og lønnsomhet

Et solcelleanlegg på taket produserer i Norge mellom 650 og 1 000 kWh i året per installert kWp, ifølge NVE. Et anlegg på 10 kWp kan dermed gi 6 500–10 000 kWh i året, det meste i sommerhalvåret. Om det lønner seg, avhenger av hva anlegget koster, hvor mye av strømmen du bruker selv, og strømprisen framover.

Hvor mye strøm gir et solcellepanel i Norge?

Produksjonen avhenger av hvor i landet du bor, hvilken vei taket vender og hvor bratt det er. NVE regner med 900 kWh per kWp for et takanlegg mot sør med 35 graders helning, som et vektet snitt for Norge, og 750 kWh for store flate tak med panelene mot øst og vest. EUs beregningsverktøy PVGIS gir disse tallene for et sørvendt anlegg:

Hvordan produksjonen fordeler seg gjennom året, og hva takvinkel og retning betyr, står i hvor mye strøm solceller produserer i Norge.

Hva koster et solcelleanlegg?

Prisen avhenger av størrelse, taktype, vekselretter, elektrikerarbeid og om det trengs stillas. NVEs kostnadsgrunnlag bygger på faktiske kostnader i Enova-søknader fra 2023–2024. Ut fra dette har NVE anslått at strøm fra et lite takanlegg koster rundt 116 øre/kWh over levetiden, før støtte og mva, mot 76 øre på store flate tak og 63 øre for bakkemonterte anlegg. NVE regner med 30 års levetid.

Enova gir 2 500 kroner per installert kW, opptil 15 kW, men aldri mer enn 25 % av kostnaden. Et anlegg på 10 kW kan altså få 25 000 kroner hvis det koster minst 100 000 kroner. Du må søke og få tilsagn før arbeidet starter, og bare helårsboliger kan få støtte. Alle vilkårene står i Enova-støtte 2026, og hva som påvirker prisen, med regnestykke for tilbakebetalingstid, i hva solcellepanel koster.

Bruke selv eller selge: plusskunde

Har du solceller koblet til strømnettet, blir du plusskunde. Det betyr at du kan selge overskuddet så lenge du aldri mater inn mer enn 100 kW. Strømmen du bruker selv, er fritatt for nettleie, elavgift og mva, og du slipper å kjøpe den. Strømmen du selger, får du betalt for etter avtalen med strømleverandøren, vanligvis spotpris. Derfor er en kWh du bruker selv, mer verdt enn en du selger.

• Du må ha en plusskundeavtale med en strømleverandør for å få betalt for overskuddet.
• Du betaler ikke fastledd for innmating, og i mange områder er energileddet for innmating negativt, slik at det i praksis er nettselskapet som betaler deg.
• Du kan mate inn opp til størrelsen på hovedsikringen. Må nettet forsterkes for det, betaler nettselskapet.
• Norgespris gjelder bare strøm du kjøper, ikke strøm du selger.

Regler, avtaler og deling av strøm i borettslag står i plusskunde: slik selger du overskuddsstrøm.

Batteri: sjelden lønnsomt ennå

Batterier som lagrer solstrøm, er lite utbredt i norske boliger, og NVE peker på høy investeringskostnad som en trolig årsak. Enova har ikke egen støtte til batteri. Det nærmeste er støtte på inntil 10 000 kroner til et pris- og effektstyrt energilagringssystem, som må styre minst to energilagre. Når et batteri kan lønne seg, står i batteri til solceller.

Solceller på hytta, båten og bobilen

Mindre anlegg uten tilkobling til strømnettet er vanlige på hytter. Hytter får ikke Enova-støtte i dag. Små anlegg under 50 V og maks 200 VA kan du montere selv på visse vilkår – se elektrisk arbeid du har lov til å gjøre selv. Tilkobling til 230 V-anlegget skal gjøres av en registrert elvirksomhet, med mindre det skjer via en transformator med sertifisert plugg. Dimensjonering, batteri og vekselretter for hytta står i solceller på hytta, og regulator og montering for mobile anlegg i solcellepanel til båt og bobil.