Sikringsskap: typer, merking og når du bør oppgradere

Sikringsskapet fordeler strømmen til boligens kurser og beskytter mot overbelastning og kortslutning. Gamle skrusikringer utløser ikke i seg selv et krav om utskifting, men varmgang, gjentatte utkoblinger og manglende jordfeilbeskyttelse er grunner til å få anlegget vurdert.

Hvordan er sikringsskapet bygget opp?

I skapet finner du vernene som beskytter strømforsyningen og de enkelte kursene. En kurs forsyner en avgrenset del av anlegget, for eksempel belysning og stikkontakter i noen rom, eller et bestemt apparat.

Oppbygningen varierer med alder og senere oppgraderinger. Strømmåleren kan stå i samme skap, i et separat skap eller et annet sted i bygningen.

Sikringsskapet er bare én del av boligens elektriske anlegg. På oversikten over elanlegg og strømbrudd finner du hjelp til andre feil og sikkerhetsspørsmål.

Hva er forskjellen på skrusikringer og automatsikringer?

En skrusikring har en smeltetråd som brytes når sikringen løser ut. Sikringspatronen må da skiftes. En automatsikring kan normalt tilbakestilles med bryterhendelen når årsaken til utkoblingen er fjernet.

En vanlig automatsikring er ikke nødvendigvis en jordfeilautomat. At skapet har brytere i stedet for skrusikringer, forteller derfor ikke alene om kursene har jordfeilbeskyttelse.

Elsikkerhetsportalen skriver at skrusikringer ikke lenger er tillatt i nye boliger, men at det ikke er et direkte krav om å skifte gamle sikringsskap. Oppgradering med automatsikringer, jordfeilbrytere og hensiktsmessig fordeling på flere kurser kan øke sikkerheten.

Hva betyr 10 A, 16 A og B16 på sikringen?

Tallet angir sikringens merkestrøm i ampere, forkortet A. En sikring merket 16 A er altså ikke en angivelse av strømforbruket ditt. Strømforbruk måles i kWh, mens elektrisk effekt oppgis i watt eller kilowatt.

På en automatsikring betyr «B16» at merkestrømmen er 16 A, mens B angir vernets utløserkarakteristikk. Bokstaven handler om hvordan vernet reagerer på strøm over merkestrømmen. Du skal ikke selv bytte karakteristikk eller øke sikringsstørrelsen.

Hvordan skal kursene være merket?

Kursfortegnelsen bør gjøre det lett å koble kursnummeret til riktig sikring og riktig del av boligen. «Stikkontakter kjøkken» er mer nyttig enn bare «stikk», særlig når flere kurser forsyner samme rom.

Kontroller at merkingen fortsatt stemmer etter oppussing eller elektrisk arbeid. Be elektrikeren rette uklare eller utdaterte opplysninger, og sørg for at dokumentasjonen beskriver anlegget slik det faktisk er.

• Kan du identifisere kursen til kjøkken, bad og varmtvannsbereder?
• Er sikringsstørrelsene oppgitt og leselige?
• Er nye kurser, for eksempel til elbillading, ført inn?
• Er det tydelig hvilke vern som har testknapp?

Når bør du oppgradere sikringsskapet?

Alder alene er et dårlig beslutningsgrunnlag. Tilstanden, beskyttelsen og bruken av anlegget betyr mer. Det er heller ikke noe generelt krav om å ettermontere jordfeilbryter i eldre anlegg, men Elsikkerhetsportalen anbefaler å vurdere ombygging hvis slik beskyttelse mangler.

Tegn som bør undersøkes raskt

• Brent lukt, misfarging eller tegn til varmgang.
• Skrusikringer som er så varme at du ikke kan holde hånden på dem.
• Sikringer som stadig løser ut uten en tydelig forklaring.
• En jordfeilbryter som ikke kobler ut når testknappen trykkes.
• Skadde deksler eller andre synlige skader.

Ikke fortsett å tilbakestille et vern som straks løser ut igjen. Ved brent lukt eller synlig skade skal du la være å betjene den berørte delen og kontakte elektriker.

Nye behov kan kreve mer enn nye sikringer

Et nytt kjøkken, flere varmeapparater eller en ladeboks til elbil kan gjøre det nødvendig å vurdere kursfordeling og kapasitet. Elektrikeren må se på både skapet og resten av anlegget.

Det er forskjell på å skifte vern i eksisterende skap og å skifte hele skapet. Nye automatsikringer gjør ikke gamle kabler nye, og en oppgradering må tilpasses ledningene og belastningen.

Hva kan du selv gjøre når en sikring går?

Du kan betjene tilgjengelige brytere og normalt tilbakestille en automatsikring. Du skal ikke åpne innvendige deksler, løsne ledninger eller skifte vern. Se oversikten over elektrisk arbeid du har lov til å gjøre selv for grensene.

1. Se etter en mulig årsak. Gikk sikringen da du startet flere apparater på samme kurs? Slå dem av og trekk ut tilgjengelige støpsler.
2. Tilbakestill hvis det ikke er faresignaler. Følg merkingen og bruksanvisningen til vernet. Mange automatsikringer må først føres helt til av-stilling, deretter på.
3. Stopp hvis vernet løser ut igjen. La kursen være avslått og få feilen undersøkt. Ikke hold hendelen oppe eller omgå beskyttelsen.

Hvis jordfeilbeskyttelsen løser ut, kan årsaken være noe annet enn overbelastning. Les om jordfeil og trygg feilsøking i stedet for å prøve gjentatte innkoblinger. Er hele boligen uten strøm, finner du fremgangsmåten i rådene om hva du gjør ved strømbrudd.

Hva koster det å bytte sikringsskap?

Prisen avhenger av om skapet kan beholdes, hvor mange kurser som skal oppgraderes, og om det trengs arbeid på kabler eller strømtilførsel. Et generelt prisspenn kan derfor bli misvisende. Be om et skriftlig tilbud etter at elektrikeren har vurdert anlegget.

Sammenlign tilbud med samme omfang, ikke bare sluttsummen. Oversikten over hva som påvirker elektrikerprisen kan hjelpe deg å skille arbeid, materiell og tillegg.

• Beholdes skapet, eller leveres et nytt?
• Hvor mange kurser og hvilke vern inngår?
• Er overspenningsvern og eventuell ny hovedbryter med?
• Inngår nødvendig kabelarbeid, kontroll og oppdatert kursfortegnelse?
• Er totalprisen inkl. mva, og hvilke forbehold kan gi tillegg?

Arbeidet skal utføres av en registrert elektrovirksomhet når du ikke selv oppfyller kvalifikasjonskravene. Etter endringer skal du få kontrollert anlegg, dokumentasjon og samsvarserklæring for arbeidet.