Lading i borettslag og sameie: retten til ladepunkt

Har du parkeringsrett i et borettslag eller sameie, kan du ha lovfestet rett til lading av elbil eller ladbar hybrid. Styret kan bare nekte samtykke når det finnes en saklig grunn, men retten betyr ikke at du fritt kan velge ladeboks, plassering eller teknisk løsning.

Hva sier loven om lading i borettslag og sameie?

Retten til ladepunkt gjelder fra 1. januar 2021. For borettslag står regelen i borettslagsloven § 5-11 a, og for eierseksjonssameier i eierseksjonsloven § 25 a.

Dette er en rett for andelseiere og seksjonseiere. Leier du boligen, bør du derfor ta saken gjennom boligeieren. Du finner flere praktiske råd om lading av elbil i elbiloversikten.

Hvordan søker du styret om ladepunkt?

En skriftlig henvendelse gjør det enklere å skille mellom retten til lading og spørsmål om gjennomføring. Be først om informasjon om eventuell eksisterende ladeordning, før du innhenter tilbud på egen hånd.

1. Beskriv parkeringsretten din. Oppgi om du disponerer en bestemt plass eller har rett til å parkere på fellesarealet.
2. Be om styrets rammer. Spør om valgt ladesystem, kapasitet, betalingsløsning og planer for utvidelse.
3. Få en faglig vurdering. En registrert elektrovirksomhet bør vurdere kapasitet, kabelføring, vern og behov for laststyring.
4. Avklar økonomien. Be om skriftlig oversikt over engangskostnader, løpende betaling og ansvar for vedlikehold.
5. Vent med bestillingen. Bestill først når samtykke og vilkår er avklart. Be om en konkret begrunnelse dersom styret avslår.

Et avslag bør vurderes opp mot lovens krav om saklig grunn, ikke bare mot om styret foretrekker å unngå saken. Ved uenighet bør du få juridisk hjelp til å vurdere begrunnelsen og parkeringsretten din.

Hvordan bør kostnadene til lading fordeles?

Retten til ladepunkt er ikke det samme som rett til gratis installasjon eller strøm. Kostnadsfordelingen må avklares særskilt; lovbestemmelsene om laderett er ikke en fullstendig fordelingsnøkkel for alle utgifter.

Be styret skille mellom disse postene:

• Felles infrastruktur: kabler, tavlearbeid, strømtilførsel og styringssystem som flere kan bruke.
• Det enkelte ladepunktet: ladeboks og tilkobling ved parkeringsplassen.
• Bruk: målt strømforbruk og eventuelle drifts- eller betalingskostnader.
• Vedlikehold: kontroll, reparasjoner og senere utskifting.

Hvem som skal betale hvilke poster, bør vurderes ut fra eierform, vedtekter, parkeringsordning og den konkrete løsningen. Unngå å presentere én betalingsmodell som en lovregel som gjelder alle borettslag og sameier.

For løpende betaling bør beboerne få vite hva ladeprisen dekker. Les mer om kostnaden ved å lade elbil, uten å blande denne med investeringen i ladeanlegget.

Hvorfor velge en felles ladeløsning?

En felles løsning gjør det mulig å planlegge kapasitet, betaling og utvidelse samlet. DSB sier at ladeanlegget skal dimensjoneres for samtidig full belastning eller ha laststyring. Laststyring fordeler tilgjengelig kapasitet, slik at ikke alle ladepunktene trekker full effekt samtidig.

Styret bør be om tilbud som beskriver både dagens behov og hvordan flere beboere kan kobles til senere. Sjekk også abonnement, binding til leverandør, tilgang til forbruksdata og kostnader ved å bytte driftsløsning.

Valg av ladeboks og installasjon bør passe inn i fellesanlegget. Smart styring av strøm kan være relevant, men laststyring og styring etter strømpris løser ulike oppgaver.

Hvem har ansvar for sikkerhet og dokumentasjon?

DSB anbefaler fastmontert ladestasjon. Borettslag og sameier skal ha internkontrollrutiner for kontroll og vedlikehold av det elektriske anlegget i samråd med registrert elektrovirksomhet. Eier av eget ladepunkt har ansvar for sikkerheten, mens styret har et overordnet ansvar.

Avtal hvem som følger opp feil, kontroller og dokumentasjon. Ved endringer i elanlegget skal eieren få samsvarserklæring og tilhørende dokumentasjon.