Magasinfylling: hva tallene betyr for strømprisen
Innhold i artikkelen
Magasinfylling forteller hvor mye vann de norske vannmagasinene holder, regnet som andel av hva de kan romme. NVE oppdaterer tallene hver onsdag kl. 13:00. Prosenten alene sier lite: det som teller, er hvor langt den ligger over eller under medianen for samme uke.
Fyllingsgrad nå
Tabellen henter siste ukes tall fra NVE for hele Norge og de fem prisområdene. Avviket er oppgitt i prosentpoeng, altså differansen mellom fyllingsgraden og medianen.
| Område | Fylling uke 39 | Median for uka | Avvik (pp) | Endring siste uke (pp) |
|---|---|---|---|---|
| NO5 Vest-Norge | 70,7 % | 84,5 % | −13,8 | +1,9 |
| NO1 Øst-Norge | 75,0 % | 88,2 % | −13,2 | +0,7 |
| NO2 Sørvest-Norge | 51,1 % | 82,8 % | −31,7 | +1,3 |
| NO3 Midt-Norge | 71,5 % | 81,9 % | −10,3 | +3,5 |
| NO4 Nord-Norge | 89,8 % | 82,1 % | +7,7 | −0,4 |
| Hele Norge | 67,8 % | 82,8 % | −14,9 | +1,2 |
Slik måler NVE magasinfyllingen
NVE samler hver uke inn vannstandsmålinger fra de 489 viktigste vannmagasinene, av om lag 1 100 magasiner som brukes til kraftproduksjon. Fyllingsgraden regnes ut ved å summere energiinnholdet i magasinene og dele det på energiinnholdet ved fulle magasiner. Tallene finnes for hele landet, for hvert av de fem prisområdene og for vassdragsområder. Samlet kapasitet er 87,4 TWh.
Tallene gjelder søndagen før publisering. Den siste oppdateringen gjaldt søndag 27. september 2026 (uke 39), og neste publisering er 7. oktober 2026 kl. 13:00.
Slik leser du tallene
- Fyllingsgrad: andel av full kapasitet, i prosent.
- Median: midtverdien for samme uke over de siste 20 årene. NVE oppgir 2005–2024 som referanseperiode i flere av rapportene for 2026.
- Minimum og maksimum: den laveste og høyeste fyllingen NVE har registrert for uka i samme periode.
- Avvik: fyllingsgrad minus median, i prosentpoeng. 51 % mot en median på 83 % er et avvik på 32 prosentpoeng, ikke 32 %.
Magasinene fylles og tappes i et fast mønster. Medianen for hele Norge ligger rundt 67 % ved nyttår, faller til omtrent 31 % i slutten av april og stiger så med snøsmeltingen til rundt 83 % i uke 38. Den samme prosenten kan altså være høy i april og lav i september.
| Uke | Median for Norge |
|---|---|
| Uke 1 (begynnelsen av januar) | 66,6 % |
| Uke 17 (slutten av april) | 31,2 % |
| Uke 26 (slutten av juni) | 67,9 % |
| Uke 38 (midten av september) | 83,0 % |
| Uke 52 (slutten av desember) | 68,0 % |
Eksempel: uke 39 i 2026
| Område | Kapasitet (TWh) | Andel av landets kapasitet | Fylling | Median | Avvik (pp) |
|---|---|---|---|---|---|
| NO1 Øst-Norge | 6,0 | 7 % | 75,0 % | 88,2 % | −13,2 |
| NO2 Sørvest-Norge | 34,0 | 39 % | 51,1 % | 82,8 % | −31,7 |
| NO3 Midt-Norge | 8,9 | 10 % | 71,5 % | 81,9 % | −10,4 |
| NO4 Nord-Norge | 21,1 | 24 % | 89,8 % | 82,1 % | +7,7 |
| NO5 Vest-Norge | 17,4 | 20 % | 70,7 % | 84,5 % | −13,8 |
| Norge | 87,4 | 100 % | 67,8 % | 82,8 % | −15,0 |
Regneeksempel
NO2 har 39 % av Norges magasinkapasitet. Der utgjør 31,7 prosentpoeng 31,7 % av 34,04 TWh, altså om lag 10,8 TWh mindre vann enn vanlig for uka. For hele landet er avviket 15,0 prosentpoeng av 87,44 TWh, omtrent 13,1 TWh. Mesteparten av underskuddet lå dermed i NO2. Fyllingen der var bare 0,3 prosentpoeng over det laveste NVE har registrert for uke 39 (50,8 %). NO4 lå derimot 7,7 prosentpoeng over medianen.
Hva betyr fyllingsgraden for strømprisen?
NVE forklarer at vannkraftprodusentene setter en verdi på vannet, den såkalte vannverdien. Den bygger på hva kraften forventes å kunne selges for senere. Settes den for lavt, kan magasinene bli tomme før vinteren er over. Er det lite vann å spare på, blir vannet normalt mer verdt.
NVE skrev i juni 2026 at fyllingsgraden i flere magasiner ville bli lavere enn på 30 år, etter rekordlite snø, en kald vinter og høyt forbruk. Lavere magasinfylling gir behov for mer import, og for å få import må de norske prisene være høyere enn i området kraften kommer fra. Slik koblet NVE lav fylling til høyere priser.
Andre kvartal 2026 viser hvordan det virker, og hvor begrenset forklaringen er. Ifølge NVEs kvartalsrapport lå fyllingsgraden under medianen gjennom hele kvartalet i sørlige Norge, og i Midt-Norge endte den på historisk minimum. Sammen med høyere priser i nabomarkedene bidro det til kvartalspriser på 100–106 øre/kWh i sør og 81 øre/kWh i Midt-Norge. NO4 hadde rekordhøy fylling og Europas laveste kvartalspris, 27 øre/kWh. NVE skriver likevel at både ressurssituasjonen og høyere gasspris var avgjørende for prisøkningen fra året før.
Importen kan spare vann
Mekanismen virker også motsatt vei. NVE skriver at i april 2026 var det flere uker med nettoimport, fordi det var mye sol- og vindkraft og lave priser på kontinentet. Da kunne norsk vannkraftproduksjon reduseres og vannet spares til perioder med høyere priser. Hvordan kablene styrer flyten, står i Utenlandskablene.
Tre misforståelser
- Høy fylling gir lav pris. Ikke alltid. NO4 hadde rekordhøye magasiner i siste halvdel av andre kvartal 2026, men kvartalsprisen var over fem ganger høyere enn året før (27,4 mot 4,9 øre/kWh). Pris og fylling beveger seg ikke alltid i takt.
- Lav fylling betyr at strømmen går tom. Lav fylling gir først og fremst høyere vannverdi og mer import. Det er nettopp for å unngå tomme magasiner at produsentene verdsetter vann etter forventet pris.
- Fyllingsgraden skal være 100 %. Nei. Magasinene tappes naturlig fram mot våren, og medianen for hele landet ligger rundt 31 % i slutten av april.
Hvordan vannkraften virker, og hva magasinene brukes til, er forklart i Vannkraft i Norge. Oversikten over hele kraftsystemet ligger på Kraftsystemet.
Vanlige spørsmål
Hva er forskjellen på prosent og prosentpoeng?
Prosent er andelen fulle magasiner. Prosentpoeng er differansen mellom to prosentandeler. Går fyllingen fra 50 % til 55 %, har den steget 5 prosentpoeng, og 10 % i relative tall.
Kan magasinene gå tomme?
Produsentene prøver å unngå det ved å verdsette vannet etter hva kraften kan selges for senere. NVE skriver at en for lav verdi kan gi tomme magasiner før vinteren er over.
Hvor finner jeg tallene selv?
På NVEs side for magasinstatistikk, som oppdateres hver onsdag kl. 13:00. NVE har også et åpent API for magasinstatistikken.
Kilder
Mer om kraftsystemet
Alle guiderKraftlinjer og høyspent: spenningsnivåer, sikkerhet og magnetfelt
Nettnivåene fra sentralnettet til stikkontakten, hvordan strømmen fraktes, hva du gjør ved nedfalt linje, og hva DSA sier om magnetfelt fra høyspent.
Prisområder NO1–NO5: hvilket område bor du i?
Oversikt over Norges fem prisområder: hvilke fylker som hører til hvor, hvorfor prisene er ulike og hvordan du slår opp ditt eget område.
Vannkraft i Norge: slik fungerer det
Hvordan et vannkraftverk virker, forskjellen på magasinkraft og elvekraft, hvor stor andel av norsk strøm som kommer fra vann, og hvilke miljøvirkninger det har.
Hvor kommer strømmen fra? Norsk kraftproduksjon i tall
Norsk kraftproduksjon i 2025: fordelingen mellom vann, vind, varme og sol, installert effekt, eksport og import, og hvem som bruker strømmen.
Utenlandskablene: hvilke finnes og hva betyr de for prisen?
Oversikt over kablene til Danmark, Nederland, Tyskland og Storbritannia, hvordan kraftflyten jevner ut prisene, og hva debatten om kablene handler om.
Vindkraft i Norge: produksjon, utbygging og strid
Hvor mye strøm vindkraften gir i Norge, status for landbasert vindkraft og havvind, hvordan konsesjon gis, og hvorfor utbyggingen er omstridt.