Hvordan settes strømprisen? Spotpris og Nord Pool forklart

Strømprisen settes dagen før i en auksjon. Innen kl. 12 sender kraftprodusenter og kjøpere inn bud, og en felles europeisk beregning finner prisen der tilbud og etterspørsel møtes, for hvert kvarter og hvert prisområde. Morgendagens priser blir vanligvis kjent rundt kl. 13.

Slik foregår auksjonen dagen før

Spotprisen kommer fra day-ahead-markedet, også kalt døgnmarkedet eller spotmarkedet. Nord Pool driver børsen, men setter ikke prisen selv. Slik går et døgn (norsk tid):

1. Kl. 08–12: Bud sendes inn. Kraftprodusenter, industri, strømleverandører og meglere legger inn kjøps- og salgsbud for hvert kvarter neste døgn: hvor mye de vil kjøpe eller selge, og til hvilken pris.
2. Kl. 10: Nettkapasiteten publiseres. Det blir kjent hvor mye kraft som kan flyte mellom prisområder og land.
3. Kl. 12: Fristen går ut. Budene fra Norden og store deler av Europa kobles sammen i det felles europeiske markedet (SDAC). Algoritmen Euphemia finner prisene som gir størst samlet gevinst av handelen, innenfor det nettet kan frakte.
4. Rundt kl. 12.45–13: Prisene publiseres. Nord Pool oppgir at prisene vanligvis kunngjøres kl. 12.45 eller senere. Deretter dukker de opp hos strømleverandørene og i apper.
5. Neste døgn: Strømmen leveres. Avvik mellom plan og virkelighet handles i intradagmarkedet, og Statnett sørger for at systemet er i balanse til enhver tid.

Marginalprising: det siste budet som trengs, setter prisen

Algoritmen sorterer salgsbudene fra billigst til dyrest og kjøpsbudene fra dyrest til billigst. Der kurvene krysser, er prisen. Alle selgere som får solgt, får denne prisen, og alle kjøpere betaler den, uansett hva de selv bød. Energifakta Norge beskriver det slik at det er kostnaden ved å produsere den «siste» kraftenheten som setter prisen.

Eksemplet viser to ting. Små endringer i forbruk eller vind kan flytte prisen mye, fordi et annet bud blir det siste som trengs. Og den billigste produksjonen tjener godt når prisen settes av dyrere bud. Siden prisen uansett bestemmes av det siste budet, lønner det seg for produsentene å by det strømmen faktisk koster dem, eller det vannet er verdt.

Hvorfor byr vannkraften ikke nær null?

Vann i et magasin kan brukes nå eller spares til senere. Produsentene byr derfor inn det de regner med at vannet er verdt i framtiden, ofte kalt vannverdien. Statnett skriver at verdien på vannet øker når det er lite nedbør og magasinene går ned, og synker når det regner mye og magasinene er fulle. Forventede priser i Europa påvirker også hva vannet er verdt.

Systempris og områdepris: derfor har vi fem prisområder

Hvis nettet hadde vært uten begrensninger, ville hele Norden fått én pris. Den teoretiske prisen kalles systempris. I virkeligheten regnes det ut en egen pris for hvert budområde, og de norske er NO1–NO5. Statnett forklarer at prisene blir like når det er nok kapasitet mellom områdene, og ulike når det oppstår flaskehalser.

Algoritmen lar kraft flyte fra lavpris- til høyprisområder til ledningene er fulle. Har Nord-Norge mer kraft enn det kan bruke eller sende sørover, faller prisen der til et nivå som får tilbud og etterspørsel i området til å møtes. Siden 30. oktober 2024 har Norden brukt flytbasert markedskobling, der algoritmen regner mer detaljert på hvordan kraften faktisk flyter i nettet. Se kart og forklaring i prisområder NO1–NO5.

Fra 24 timepriser til 96 kvartpriser

Fra leveringsdøgnet 1. oktober 2025 settes day-ahead-prisen for hvert 15. minutt, altså 96 priser per døgn. Husholdninger måles og faktureres likevel fortsatt per time, med en timepris som er snittet av de fire kvartprisene. Les mer i kvartpriser forklart.

Hvorfor svinger prisen gjennom døgnet?

Forbruket er vanligvis lavest om natten og høyere morgen og ettermiddag. I tillegg varierer vind og sol fra time til time. NVE beskriver andre kvartal 2026 slik: mye solkraft på kontinentet ga lavere priser og import til Sør-Norge midt på dagen, mens prisene typisk var høyere morgen og kveld, da Norge eksporterte.

Magasinkraften demper svingningene, fordi produsentene kan holde igjen vann i billige timer og produsere mer i dyre. Men når nettet er fullt eller vannet er knapt, slår svingningene sterkere igjennom.

Hva bestemmer prisnivået?

Alt som endrer budene eller forbruket, flytter krysset mellom kurvene. Tabellen viser hvordan de viktigste faktorene slår inn i auksjonen:

Hvilke av disse som har slått ut de siste årene, går vi gjennom i hvorfor strømmen er dyr.

Terminprisene på kraftbørsen er markedets samlede gjetning på framtidige priser, omtrent slik odds er spillselskapenes vurdering av hvor sannsynlig et utfall er. Begge kan bomme kraftig, og begge endrer seg når ny informasjon kommer – for strøm typisk værprognoser, magasintall og gasspriser.

Fra børspris til strømregning

Nord Pool oppgir prisene i euro per MWh. Strømleverandøren regner om til øre/kWh: pris i euro/MWh × valutakurs / 10. For spotkunder skal leverandøren bruke Nord Pools publiserte timepris for prisområdet, omregnet til kroner (forskrift om kraftomsetning og nettjenester § 7-6).

Spotprisen er eks. mva. Med en spotprisavtale legger leverandøren på påslag og eventuelt et fast månedsbeløp, og 25 % mva for de fleste. Husholdninger i Nordland, Troms og Finnmark betaler ikke mva. Nettleie og avgifter kommer i tillegg, og strømstøtte eller Norgespris trekkes fra. Hele regnestykket står i totalprisen per kWh.

Tre vanlige misforståelser

• «Statnett bestemmer strømprisen.» Nei. Statnett skriver at prisene beregnes ut fra budene og ledig overføringskapasitet. Statnett fastsetter grensene for prisområdene og hvor mye nettet kan frakte, og det påvirker prisene indirekte.
• «Nord Pool setter prisen.» Nord Pool driver handelsplassen. Prisen er et resultat av budene.
• «Vannkraft koster nesten ingenting, så strømmen burde vært billig.» Driftskostnaden er lav, men vann som spares, kan selges senere. Derfor byr magasinkraften inn vannverdien, ikke driftskostnaden.

Dagens priser time for time finner du på strømpris i dag.