Prisområder NO1–NO5: hvilket område bor du i?
Innhold i artikkelen
Norge er delt i fem prisområder for strøm: NO1 Øst-Norge, NO2 Sørvest-Norge, NO3 Midt-Norge, NO4 Nord-Norge og NO5 Vest-Norge. Området ditt følger i hovedsak fylket du bor i, men i grenseområdene avgjøres det av hvilket punkt i sentralnettet nettet ditt er knyttet til.
Kart over prisområdene
Kartet under er skjematisk, så grensene følger ikke fylkesgrensene nøyaktig. Prisene i kartet oppdateres fortløpende.
- NO1Øst-Norge – Oslo, Akershus, Østfold, det meste av Innlandet og Buskerud188 øre
- NO2Sørvest-Norge – Agder, Rogaland, Telemark, Vestfold og sørlige Vestland212 øre
- NO3Midt-Norge – Trøndelag, Møre og Romsdal og nordvestlige Vestland115 øre
- NO4Nord-Norge – Nordland, Troms, Finnmark og nordøstlige Trøndelag22 øre
- NO5Vest-Norge – Bergen og store deler av Vestland170 øre
Skjematisk fremstilling – grensene følger ikke fylkesgrensene nøyaktig. Pris nå i øre/kWh inkl. mva (NO4 uten mva).
Hvilke fylker og byer hører til hvilket prisområde?
Statnett og NVE bruker navnet «Sørøst-Norge» om NO1, mens Kraftlinje skriver «Øst-Norge». Det er samme område. Tabellen bygger på Store norske leksikons beskrivelse av grensene.
| Område | Ligger her | Byer |
|---|---|---|
| NO1 Øst-Norge | Oslo, Akershus, Østfold, det meste av Innlandet, det meste av sørøstlige Buskerud og Røros i Trøndelag | Oslo (NVEs referanseby), Fredrikstad, Bærum |
| NO2 Sørvest-Norge | Vestfold, Telemark, Agder, Rogaland, sørlige deler av Vestland og små deler av Buskerud | Kristiansand (NVEs referanseby), Stavanger, Tønsberg, Skien |
| NO3 Midt-Norge | Det meste av Trøndelag, Møre og Romsdal, nordvestlige deler av Vestland og nordvestlige deler av Innlandet | Trondheim (NVEs referanseby), Ålesund, Molde |
| NO4 Nord-Norge | Nordland, Troms, Finnmark og nordøstlige deler av Trøndelag | Tromsø (NVEs referanseby), Bodø, Alta |
| NO5 Vest-Norge | Deler av Vestland, blant annet Bergen, og vestlige deler av Buskerud | Bergen (NVEs referanseby) |
Grenseområder du bør dobbeltsjekke
- Vestland er delt mellom tre områder: sørlige deler ligger i NO2, nordvestlige deler i NO3, og Bergen-området og deler av Vestland ellers i NO5.
- Buskerud er delt mellom tre: det meste av sørøst er NO1, vestlige deler er NO5, og små deler er NO2.
- Innlandet er stort sett NO1, men nordvestlige deler hører til NO3.
- Trøndelag er stort sett NO3, men nordøstlige deler ligger i NO4.
Grensene er omtrentlige, og for enkelte adresser avgjør oppbyggingen av nettet, ikke kommunegrensen. Bruk oppslaget under i stedet for en kommuneliste.
Slik finner du ditt prisområde
- Slå opp postnummeret. Elhub har et oppslag der du skriver inn postnummeret (4 siffer) og får både prisområde og nettselskap.
- Spør nettselskapet ved tvil. Statnett skriver at grensene i distribusjonsnettet avhenger av normal koblingsstatus. Svaret kan derfor avhenge av hvilket punkt i sentralnettet nettet ditt henter strøm fra. Hvem nettselskapet ditt er, finner du på siden om nettselskap.
- Sjekk hytta for seg. Prisområdet følger adressen til målepunktet, så hytta kan ligge i et annet område enn hjemmet ditt.
Hvorfor er Norge delt i prisområder?
Statnett forklarer at områdene finnes fordi det er fysiske begrensninger i strømnettet. Er det nok kapasitet mellom to områder, blir prisene like. Oppstår det flaskehalser, blir de ulike: prisen stiger der kraften mangler, og faller der det er overskudd. Statnett fastsetter grensene i sentralnettet, og de skal følge de dominerende flaskehalsene. Hvordan prisen i hvert område blir til, står i Hvordan settes strømprisen?
Prisområder har vært brukt siden 1991. De fem områdene som finnes i dag, har eksistert siden NO5 ble opprettet i 2010. Nye ledninger kan flytte prisene nærmere hverandre: NVE skriver at en ny forbindelse mellom Aurland og Sogndal, i drift fra oktober 2025, har gitt mer utveksling mellom Midt-Norge og sørlige Norge og bidratt til å redusere prisforskjellene mellom områdene.
Hvor stor er prisforskjellen mellom områdene?
Tabellen under oppdateres automatisk og viser snittpriser per område for i dag, siste 7 og 30 dager og samme måned i fjor.
| Område | I dag | Siste 7 dager | Siste 30 dager | okt 2025 |
|---|---|---|---|---|
| NO1 Øst-Norge | 173 | 178 | 167 | 74 |
| NO2 Sørvest-Norge | 189 | 189 | 177 | 87 |
| NO3 Midt-Norge | 106 | 127 | 132 | 36 |
| NO4 Nord-Norge | 26 | 30 | 36 | 5 |
| NO5 Vest-Norge | 161 | 176 | 166 | 70 |
Forskjellene skifter fra kvartal til kvartal. Månedssnitt per område siden 2022 finner du på Strømprisen måned for måned. Disse kvartalssnittene oppgir NVE for kraftprisen, før nettleie, avgifter og påslag:
| Område | 2. kv. 2025 | 1. kv. 2026 | 2. kv. 2026 |
|---|---|---|---|
| NO1 Øst-Norge | 61,8 | 123,2 | 100,2 |
| NO2 Sørvest-Norge | 68,2 | 117,7 | 105,8 |
| NO3 Midt-Norge | 14,0 | 105,1 | 80,6 |
| NO4 Nord-Norge | 4,9 | 65,3 | 27,4 |
| NO5 Vest-Norge | 45,8 | 122,6 | 100,5 |
I andre kvartal 2025 var NO2 nesten 14 ganger dyrere enn NO4, men forskjellen var 63 øre/kWh. I andre kvartal 2026 var NO2 under fire ganger dyrere, men forskjellen i øre var større: 78 øre/kWh. NVE skriver at den gode ressurssituasjonen i Nord-Norge var hovedårsaken til at området hadde Europas laveste kvartalspris og at prisforskjellene mellom norske områder økte.
Sørlige Norge hadde samtidig historisk lite snø og en fyllingsgrad under medianen hele kvartalet. Hvordan fyllingsgraden leses, står i Magasinfylling: hva tallene betyr. NVE peker også på en tettere priskobling mellom sørlige Norge og kontinentet, noe som henger sammen med utenlandskablene.
Regneeksempel
Forutsetninger: en husholdning med 20 000 kWh i årsforbruk og spotprisavtale med strømstøtte, andre kvartal 2026. NVE anslo strømkostnaden for kvartalet, inkludert nettleie og avgifter, til 6 252 kroner i NO5 og 2 631 kroner i NO4, en forskjell på 3 621 kroner. NVE regner NO4 uten mva og elavgift, så noe av forskjellen skyldes avgiftsfritaket og ikke spotprisen alene.
Med Norgespris ble tallene 4 457 kroner i NO5 og 3 265 kroner i NO4, en forskjell på 1 192 kroner. I NO5 ga Norgespris 1 795 kroner lavere kostnad enn spotpris med støtte. I NO4 ville Norgespris kostet 634 kroner mer.
Betyr prisområdet noe hvis du har Norgespris?
Norgespris gir samme kraftpris i alle områder: 40 øre/kWh eks. mva fram til 31. desember 2026. Satsen for 2027 fastsettes i behandlingen av statsbudsjettet, som legges fram 7. oktober 2026. Du må fortsatt ha en strømavtale, og prisområdet spiller fortsatt en rolle, fordi strømstøtten og Norgespris-oppgjøret regnes ut fra timeprisen i området ditt. Hvordan ordningen fungerer, står i Hva er Norgespris?
Kan prisområdene endres?
Ja. Statnett søkte 10. desember 2025 om å utrede en deling av NO4 i to budområder, og NVEs reguleringsmyndighet (RME) godkjente 21. januar 2026 at utredningen kan starte. Statnett skriver at en beslutning tidligst kan tas tidlig i 2027, og at en eventuell gjennomføring kommer senere. Til da gjelder dagens fem områder.
Vanlige spørsmål
Er prisområde og budområde det samme?
Ja. Budområde er ordet Statnett og kraftbørsen bruker. Prisområde er det vanlige ordet for den samme inndelingen.
Hvorfor ligger prisene i sør så nær kontinentet?
De fire kablene til Danmark, Nederland, Tyskland og Storbritannia starter alle i Agder eller Rogaland, altså NO2. I andre kvartal 2026 var kvartalssnittet 105,8 øre/kWh i NO2, 104,4 i Tyskland og 105,9 i Nederland, ifølge NVE. Hva som ellers påvirker prisen, står i Hvorfor er strømmen dyr?
Kan jeg velge prisområde?
Nei. Området følger hvor målepunktet ditt ligger i nettet, ikke hvilken strømavtale du har.
Betaler alle i samme prisområde det samme?
Nei. Spotprisen er lik, men påslag, fastbeløp, nettleie og forbruk er ulikt fra husholdning til husholdning.
Kilder
Mer om kraftsystemet
Alle guiderKraftlinjer og høyspent: spenningsnivåer, sikkerhet og magnetfelt
Nettnivåene fra sentralnettet til stikkontakten, hvordan strømmen fraktes, hva du gjør ved nedfalt linje, og hva DSA sier om magnetfelt fra høyspent.
Vannkraft i Norge: slik fungerer det
Hvordan et vannkraftverk virker, forskjellen på magasinkraft og elvekraft, hvor stor andel av norsk strøm som kommer fra vann, og hvilke miljøvirkninger det har.
Hvor kommer strømmen fra? Norsk kraftproduksjon i tall
Norsk kraftproduksjon i 2025: fordelingen mellom vann, vind, varme og sol, installert effekt, eksport og import, og hvem som bruker strømmen.
Magasinfylling: hva tallene betyr for strømprisen
Hvordan NVE måler magasinfyllingen, hvordan du leser tallene mot medianen for samme uke, og hva de kan og ikke kan si om strømprisen.
Utenlandskablene: hvilke finnes og hva betyr de for prisen?
Oversikt over kablene til Danmark, Nederland, Tyskland og Storbritannia, hvordan kraftflyten jevner ut prisene, og hva debatten om kablene handler om.
Vindkraft i Norge: produksjon, utbygging og strid
Hvor mye strøm vindkraften gir i Norge, status for landbasert vindkraft og havvind, hvordan konsesjon gis, og hvorfor utbyggingen er omstridt.