Utenlandskablene: hvilke finnes og hva betyr de for prisen?

Norge har 17 kraftforbindelser til andre land. De mest omtalte er kablene under havet: Skagerak 1–4 til Danmark, NorNed til Nederland, NordLink til Tyskland og North Sea Link til Storbritannia. Samlet utvekslingskapasitet mot utlandet er om lag 9 000 MW.

Hvilke utenlandskabler har Norge?

Statnett oppgir kablene til fire land, i tillegg til landforbindelser. Tabellen viser kapasitet, åpningsår og lengde.

Fra Østlandet, Midt-Norge og Nord-Norge går det i tillegg ledninger til Sverige, og det er én forbindelse til Finland. Ledningen Kirkenes–Boris Gleb mot Russland, fra 1970-tallet, har ingen aktivitet i dag. Energifakta Norge fordeler utvekslingskapasiteten slik: om lag 4 000 MW mot Sverige, 1 400 mot Tyskland, 1 400 mot Storbritannia, 1 600 mot Danmark og 700 mot Nederland (2024).

Alle kablene til Danmark, Nederland, Tyskland og Storbritannia starter i Agder eller Rogaland, altså i prisområde NO2. Skagerak 1 og 2 har vært i drift siden 1976 og 1977, snart 50 år.

Hvordan styres flyten?

Aktørene sender kjøps- og salgsbud til kraftbørsen, og prisene beregnes for hvert prisområde ut fra budene og ledig overføringskapasitet. Energifakta Norge skriver at det nordiske døgnmarkedet er priskoblet med store deler av Europa. Kraften flyter fra områder med lav pris mot områder med høy pris til kabelen er full. Hele auksjonen er forklart i Hvordan settes strømprisen?

Retningen kan skifte i løpet av døgnet. NVE beskriver et typisk mønster for sørlige Norge i andre kvartal 2026: import og lavere priser på dagtid når solkraften på kontinentet er høy, og eksport og høyere priser om morgenen og kvelden.

Hvordan jevner kablene ut prisene?

Prinsippet er enkelt. Er prisen 40 øre/kWh i ett område og 100 øre/kWh i et annet, flyter kraft fra det billige til det dyre. Det øker etterspørselen i det billige området og tilbudet i det dyre, og prisene nærmer seg hverandre. Er kabelen full før prisene er like, forblir forskjellen. Når kraft flyter mellom områder med ulik pris, oppstår det flaskehalsinntekt: prisforskjellen ganger mengden kraft.

Andre kvartal 2026 viser effekten. NVE skriver at prisnivået i sørlige Norge lå nærmere kontinentet enn året før, blant annet fordi en svakere ressurssituasjon ga lavere nettoeksport enn vanlig, og at gassprisen var høyere.

Hvor mye brukes kablene?

Energifakta Norge oppgir at Norge har vært nettoeksportør i 20 av de siste 25 årene. I 2025 var eksporten 34,3 TWh og importen 11,5 TWh, en nettoeksport på 22,8 TWh. Til sammenligning ville 9 000 MW gjennom 8 760 timer gitt 79 TWh i én retning, et teoretisk tak som er regnet ut av Kraftlinje.

Utvekslingen svinger med vær og vannforhold. I andre kvartal 2026 var norsk nettoeksport 2,0 TWh, mot 4,4 TWh i andre kvartal 2025, og det var flere uker med nettoimport i april. NVE forklarer at når prisene i nabomarkedene var lave, kunne norsk vannkraft reduseres og vannet spares til perioder med høyere priser. Hvordan dette henger sammen med fyllingen i vannmagasinene, står i Magasinfylling: hva tallene betyr. Hvordan kablene passer inn i norsk produksjon og forbruk, står i Norsk kraftproduksjon i tall.

Hva sier debatten?

Strømprisutvalget, som leverte rapporten «Balansekunst» 12. oktober 2023, konkluderte med at utenlandskablene har en klar prissmitte for norske strømpriser. I en situasjon med kraftoverskudd øker kablene prisene. Utvalget skulle vurdere tiltak innenfor rammene i EØS-avtalen, og pekte på at tiltak som begrenser bruken av forbindelsene kan dempe prisene, men i de fleste tilfeller svekke forsyningssikkerheten. Statnett beskriver kablene som en måte å øke verdien av norsk vannkraft gjennom eksport, med importmuligheter når produksjonen er lav.

Energi- og miljøkomiteens flertall anbefalte i innstillingen at forslagene om strengere kontroll med strømeksporten ikke skulle vedtas, mens mindretallet støttet blant annet forbud mot nye kabler. Bakgrunn om hva som ellers driver prisene, står i Hvorfor er strømmen dyr? og på Kraftsystemet.