Hopp til innhold
Strømpris nå NO1 188øre NO2 212øre NO3 115øre NO4 22øre NO5 170øre I morgen →
Strømavtaler

Strømavtale uten påslag: finnes det virkelig?

AJ Av Andreas Marius Olsen Johansen Oppdatert 5 min lesing
Innhold i artikkelen
  1. Hva listen i strømpris viste
  2. Slik tjener leverandøren penger på «0 øre»
  3. Regn ut den reelle prisen
  4. Slik finner du dem i strømpris
  5. Med Norgespris er påslaget det eneste som skiller
  6. Vanlige spørsmål

Ja, det finnes strømavtaler med 0 øre i påslag, og noen har til og med negativt påslag. Men leverandøren tjener penger et annet sted: på et fast månedsbeløp, på en kampanje som går over i en dyrere avtale, på krav om medlemskap eller på tilleggstjenester. Den reelle prisen finner du ved å gjøre månedsbeløpet om til øre per kWh.

Kort svar: Avtaler uten påslag finnes, men 2. oktober 2026 var alle avtalene i strømpris uten både påslag og månedsbeløp enten kampanjer eller forbeholdt medlemmer. Det reelle påslaget er påslaget + månedsbeløpet delt på forbruket ditt i måneden.

Hva listen i strømpris viste

Tallene er hentet fra Forbrukerrådets strømpris og gjelder avtaler som ikke bare tilbys eksisterende kunder. Utvalget endrer seg hele tiden, men mønsteret er tydelig: en avtale uten påslag og uten månedsbeløp har en betingelse.

Slik tjener leverandøren penger på «0 øre»

  • Månedsbeløp. Et fast beløp hver måned, uansett forbruk, som blir dyrt per kWh når du bruker lite.
  • Kampanje som går over. Null eller negativt påslag i noen måneder, ofte bare for nye kunder. Deretter flyttes du til en annen avtale. I strømpris står det hvilken avtale du får når kampanjen eller prisgarantien er ute.
  • Medlemskap. Prisen gjelder bare en bestemt gruppe, for eksempel studenter, unge under 30 år, medlemmer av en organisasjon eller beboere i et borettslag med egen avtale. Må du betale kontingent for å bli medlem, hører den med i regnestykket.
  • Tilleggstjenester. Forbrukerrådet nevner pristak, strømforsikring og «grønn strøm» som typiske eksempler, og advarer om at de ofte er gratis en kort periode før du må betale. Tilleggstjenester er frivillige, og det skal stå i markedsføringen.
  • Krav til betaling. Noen avtaler krever eFaktura eller AvtaleGiro. Bestiller du ikke det, kan prisen øke.
  • Profilkostnad og skjulte priselementer. Se under.

Hva er profilkostnad?

Med timespot betaler du spotprisen i de timene du faktisk bruker strøm. Da finnes det ingen egen profilkostnad: ditt eget forbruksmønster bestemmer prisen. Med månedsspot betaler du et månedssnitt vektet etter en standard forbruksprofil. Profilen legger mest vekt på timene der folk flest bruker strøm, og det er ofte de dyre timene. Derfor blir et profilvektet snitt gjerne litt høyere enn det enkle månedssnittet. Den forskjellen kalles ofte profilkostnad.

Grepet er kjent fra andre bransjer. Når spillselskaper reklamerer med bonus uten omsetningskrav, er det nettopp fordi vilkårene ellers ofte spiser opp verdien – og poenget er det samme for strøm: det som står i overskriften, er sjelden hele regnestykket. Sjekk alltid månedsbeløpet og regn ut hva avtalen koster per kWh med ditt forbruk.

I innkjøpsprisavtaler kan kostnader for innkjøp, profil og annet ligge i «innkjøpsprisen» uten at du ser dem. En avtale som lover null påslag på en slik pris, kan derfor bli dyrere enn en vanlig spotavtale med påslag. Forbrukerrådet fraråder avtaletypen. Etter prisopplysningsforskriften skal markedsføringen oppgi alle obligatoriske priselementer og størrelsen på dem, eller hvordan de beregnes hvis de ikke kan regnes ut på forhånd.

Regn ut den reelle prisen

Gjør månedsbeløpet om til øre per kWh: reelt påslag = påslag + månedsbeløp × 100 ÷ kWh i måneden.

Forbruk i måneden A: 0 øre + 49 kr/mnd B: 4,9 øre + 0 kr/mnd
300 kWh 16,3 øre/kWh 4,9 øre/kWh
800 kWh 6,1 øre/kWh 4,9 øre/kWh
1 000 kWh 4,9 øre/kWh 4,9 øre/kWh
1 500 kWh 3,3 øre/kWh 4,9 øre/kWh
2 500 kWh 2,0 øre/kWh 4,9 øre/kWh
Tenkte avtaler, priser inkl. mva. Spotprisen er lik i begge og holdt utenfor.

Regneeksempel over et helt år

Avtale A koster 49 kr × 12 = 588 kr i året, uansett forbruk. Avtale B koster 4,9 øre × årsforbruket.

  • 8 000 kWh i året: B koster 392 kr og er 196 kr billigere enn A.
  • 12 000 kWh i året: begge koster 588 kr.
  • 15 000 kWh i året: B koster 735 kr, og avtalen uten påslag (A) er 147 kr billigere.

Den samme avtalen kan altså være dyr per kWh om sommeren og billig om vinteren. Det som teller, er summen for året.

Den generelle formelen for å sammenligne to tilbud står i artikkelen om spotprisavtaler. Vet du ikke hvor mye du bruker, gir normalt strømforbruk et utgangspunkt, men tallet fra Elhub er bedre.

Slik finner du dem i strømpris

Avtaler uten påslag ligger blant spotprisavtalene. Kampanjeavtaler og avtaler som krever medlemskap, vises bare hvis du huker av for dem under «Vis også avtaler som». Åpne hver avtale og sjekk hvem den tilbys til, hvor lenge kampanjen eller vilkårsgarantien varer, hvilken avtale du flyttes til etterpå og om det er krav til betalingsmåte. Hele fremgangsmåten står i slik finner du den billigste strømavtalen.

Med Norgespris er påslaget det eneste som skiller

Norgespris avregnes mot spotprisen på nettleiefakturaen. Det som blir igjen fra strømleverandøren, er påslaget og månedsbeløpet. Bruker du 1 000 kWh i måneden på avtale A over, koster kraften deg 50 øre + 4,9 øre = 54,9 øre/kWh inkl. mva ut 2026. Satsen for 2027 fastsettes i statsbudsjettet. Mer om dette i beste strømavtale med Norgespris, og flere avtaletyper under strømavtaler.

Vanlige spørsmål

Hva betyr negativt påslag?

At leverandøren trekker noen øre per kWh fra spotprisen. I strømpris 2. oktober 2026 var alle avtalene med negativt påslag tidsbegrensede kampanjer.

Kan jeg bytte bort fra en kampanjeavtale før den går over?

Spotprisavtaler har vanligvis ikke bindingstid, men sjekk vilkårene. Noter når kampanjen slutter, og sammenlign på nytt før den gjør det.

Hvor ser jeg månedsbeløpet på fakturaen?

Strømfakturaen skal ha en egen linje for hvert priselement. Påslag, fastbeløp og eventuelle tilleggstjenester skal derfor stå hver for seg.

Kilder

AJ
Andreas Marius Olsen Johansen

Skriver og redigerer Kraftlinje. Tallene i artiklene er hentet fra kildene som er lenket, og artiklene oppdateres når regler eller satser endres. Ser du en feil? Skriv til info@kraftlinje.org – se også slik jobber vi.

Mer om strømavtale

Alle guider

Neste steg