Strømregningen forklart linje for linje

Strømregningen består av to deler: selve strømmen fra strømleverandøren (spotpris, påslag og månedsbeløp) og nettleien fra nettselskapet (energiledd, kapasitetsledd, forbruksavgift og Enova-påslag). Strømstøtte eller Norgespris avregnes på nettleiefakturaen, og på nesten alt kommer 25 % mva.

Hvorfor får du to strømregninger?

Nettselskapet eier strømnettet der du bor og har monopol i området sitt. Det fakturerer nettleien og krever samtidig inn forbruksavgiften og Enova-påslaget til staten. Strømleverandøren selger deg strømmen i konkurranse med andre leverandører. Derfor er det to selskaper, og ofte to fakturaer.

Med gjennomfakturering sender strømleverandøren én samlet faktura der nettleien er med. Et nettselskap som tilbyr felles fakturering, må tilby gjennomfakturering til alle leverandører som ønsker det, men ikke alle leverandører bruker det. Den opprinnelige nettleiefakturaen skal da være tilgjengelig på nettsidene til både nettselskapet og leverandøren.

Eksempelfaktura

Totalen tilsvarer omtrent 183 øre/kWh, og av beløpet er 440 kr merverdiavgift. Strømstøtten er her regnet på månedssnittet: (100 − 77) × 0,9 × 1,25 = 25,875 øre/kWh. I virkeligheten beregnes den time for time, og når prisen svinger gjennom måneden, blir støtten like stor eller større enn dette.

Samme måned med Norgespris: Linjen for strømstøtte erstattes av en Norgespris-justering på (40 − 100) × 1,25 = −75 øre/kWh, altså −900 kr. Nettleiefakturaen blir 1,92 kr, og totalen 1 610,92 kr, eller rundt 134 øre/kWh. Strømdelen koster da 1 500 − 900 = 600 kr, som er nøyaktig 50 øre/kWh.

Linjene på fakturaen forklart

Fra strømleverandøren

• Strøm eller spotpris: Med en spotprisavtale betaler du Nord Pools timepris i prisområdet ditt for hver time, ganget med forbruket den timen. Hvordan det regnes ut, står i spotprisavtale: påslag, fastbeløp og hva du betaler.
• Påslag: leverandørens tillegg per kWh.
• Fastbeløp eller månedsbeløp: et fast beløp uansett forbruk.
• Tilleggstjenester: for eksempel strømforsikring eller pristak. De er frivillige og skal stå som egne linjer.

Fra nettselskapet

• Energiledd: pris per kWh for transporten. Mange nettselskap har lavere pris om natten (22–06) og i helgene. Noen oppgir energileddet med forbruksavgift og Enova-påslag inkludert.
• Kapasitetsledd (fastledd): et månedsbeløp som avhenger av hvor mye strøm du bruker samtidig. De fleste nettselskapene regner ut snittet av de tre timene med høyest forbruk i måneden, fordelt på tre ulike dager, og plasserer deg i et trinn. Se kapasitetsledd og trinn i nettleien.
• Forbruksavgift (elavgift): 7,13 øre/kWh eks. mva i 2026, eller 8,91 øre med mva. Husholdninger i Finnmark og sju kommuner i Nord-Troms er fritatt. Satsen for 2027 fastsettes i statsbudsjettet.
• Enova-påslag: 1 øre/kWh eks. mva (1,25 øre med mva) for husholdninger. Pengene går til Energifondet.
• Strømstøtte: I 2026 får du 90 % av spotprisen over 77 øre/kWh eks. mva dekket, time for time, for inntil 5 000 kWh i måneden. Beløpet trekkes fra nettleien. Blir støtten større enn nettleien, får du resten utbetalt. Se strømstøtte 2026: terskel, satser og utregning.
• Norgespris: Har du valgt Norgespris, regner nettselskapet ut spotpris minus 40 øre eks. mva time for time. Er spotprisen høyere, får du fradrag. Er den lavere, får du et tillegg. Ut 2026 tilsvarer det 50 øre/kWh inkl. mva for inntil 5 000 kWh i måneden. Satsen for 2027 fastsettes i statsbudsjettet. Se hva er Norgespris.

Merverdiavgift

Det er 25 % mva på strøm, påslag, nettleie, avgifter, strømstøtte og Norgespris. Husholdninger i Nordland, Troms og Finnmark betaler ikke mva på strøm og nettleie. Hva alt dette blir per kWh, er regnet ut i hva koster 1 kWh strøm egentlig?

Dette skal stå på fakturaen

Forskrift om kraftomsetning og nettjenester stiller krav til fakturaene. Det gjør dem lettere å kontrollere:

• Nettleiefakturaen skal ha en grafisk sammenligning av forbruket ditt med samme periode året før.
• Strømfakturaen skal ha en egen linje for hvert priselement, vise prisområdet ditt og navnet på avtalen, og si hvor lenge avtalen varer.
• Begge skal si tydelig fra hvis forbruket er stipulert (anslått), og om du får strøm gjennom nettselskapets leveringsplikt.
• Er en spotpris ikke vektet etter forbruket ditt time for time, skal det stå på fakturaen.
• Begge skal opplyse om at du kan klage, og gi kontaktinformasjon til Elklagenemnda.

Hvorfor er strømregningen så høy?

SSB oppgir at husholdningene i snitt betalte 173,2 øre/kWh før støtte i 2. kvartal 2026: 100,1 øre for strømmen, 33,9 øre i nettleie og 39,2 øre i avgifter. Etter strømstøtte og Norgespris var snittet 117,9 øre/kWh. Er din regning høyere enn vanlig, er dette de vanligste forklaringene:

• Mer forbruk. Kulde, mørke og mer tid hjemme gir flere kWh. Sammenlign med samme måned i fjor.
• Høyere spotpris. Prisen varierer mellom prisområdene og med været og magasinfyllingen.
• Høyere kapasitetstrinn. Én time med mange apparater på samtidig kan løfte deg et trinn for hele måneden.
• Kampanje eller vilkårsgaranti er utløpt. Påslaget eller månedsbeløpet kan ha økt etter et varsel du ikke la merke til.
• Variabel eller innkjøpsbasert avtale. Prisen kan ligge langt over spotprisen.
• Leveringsplikt etter flytting. Uten avtale får du strøm fra nettselskapet til timepris + 5 øre de første seks ukene og + 8 øre deretter (eks. avgifter).
• Stipulert forbruk eller etterberegning. Er måleverdier rettet, gjøres avviket opp på neste faktura.
• Norgespris i billige måneder. Når spotprisen er under 40 øre eks. mva, kommer Norgespris som et tillegg på nettleien.
• Lengre fakturaperiode. Nettselskapet må fakturere minst hver tredje måned, så én faktura kan dekke flere måneder.

Dette kan du gjøre med en uventet høy regning

1. Sjekk forbruket. Se forbruket time for time på Elhub Min side, og sammenlign med grafen for fjoråret på nettleiefakturaen.
2. Sjekk prislinjene. Stemmer avtalenavnet, påslaget og månedsbeløpet med det du har avtalt? Har du fått varsel om endring?
3. Se etter merknader. Står det at forbruket er stipulert, eller at du får leveringspliktig strøm?
4. Kontakt selskapet skriftlig. Gjelder feilen strømmen, er det leverandøren. Gjelder den nettleie, støtte eller Norgespris, er det nettselskapet. Klarer du ikke å betale, spør om betalingsutsettelse eller nedbetaling før forfall.
5. Klag videre om nødvendig. Elklagenemnda behandler klager fra forbrukere mot nettselskap og strømleverandører som er tilknyttet nemnda. Du må først ha klaget til selskapet, og klagen må sendes innen ett år etter den første skriftlige klagen.
6. Senk neste regning. Velg en billigere avtale, spre forbruket utover døgnet og se 25 tiltak for å spare strøm.

Flere sider om avtaletyper og bytte finner du under strømavtaler.