Vindkraft i Norge: produksjon, utbygging og strid
Innhold i artikkelen
Vindkraft leverte 13,9 TWh i 2025, 8,6 % av norsk strømproduksjon. Ved inngangen til 2026 hadde Norge 64 vindkraftverk med 1 390 turbiner og 5 082 MW installert effekt. Utbyggingen er omstridt, og et nytt prosjekt over 10 MW må både ha konsesjon fra NVE og få arealet avklart av kommunen.
Hvor mye strøm kommer fra vindkraft?
| Nøkkeltall | Verdi |
|---|---|
| Produksjon 2025 | 13,9 TWh (8,6 % av 161,8 TWh) |
| Endring fra 2024 | −4,4 % |
| Vindkraftverk ved inngangen til 2026 | 64, med 1 390 turbiner |
| Installert effekt | 5 082 MW |
| Normalårsproduksjon | 15,9 TWh |
SSB skriver at utviklingen i vindkraftproduksjonen har flatet ut de siste årene, og at forskjellene fra år til år avhenger mer av vindforholdene. 2025 ble 4,4 % lavere enn 2024, mens normalproduksjonen er 15,9 TWh. Hvordan vind passer inn blant vann, varme og sol, står i Norsk kraftproduksjon i tall. Vannkraften, som står for nesten alt resten, er forklart i Vannkraft i Norge.
Regneeksempel
Forutsetninger: normalårsproduksjon 15,9 TWh, 1 390 turbiner og 5 082 MW. Snittet blir 15 900 GWh ÷ 1 390 ≈ 11 GWh per turbin per år. Ved full effekt hele året ville 5,082 GW × 8 760 timer gitt 44,5 TWh, så vindkraften leverer i et normalår 36 % av det teoretiske maksimum. Tallene er regnet ut av Kraftlinje.
Landbasert vindkraft
Den største utbyggingen kom i 2020, da 5,3 TWh ble satt i drift fordelt på 18 kraftverk, ifølge Energifakta Norge. NVE foreslo i 2019 en nasjonal ramme som pekte ut 13 områder for vindkraft på land, men regjeringen gikk ikke videre med forslaget. Konsesjonssystemet er senere endret, og kravet om kommunal områderegulering gir kommunene en sterkere rolle.
Slik behandles en vindkraftsøknad
- Planinitiativ. Utbyggeren sender et planinitiativ til kommunen.
- Melding. Utbyggeren sender forslag til utredningsprogram til NVE og et planprogram til kommunen. Etter høring vedtar kommunen planprogrammet, og NVE fastsetter utredningsprogrammet.
- Søknad. Konsesjonssøknaden går til NVE, og et forslag til områderegulering går til kommunen. Kommunen følger vanlige planprosesser, og NVE vurderer saken etter energiloven.
- Detaljplan. Før byggestart må NVE godkjenne en detaljplan for plassering av turbiner og infrastruktur.
NVE skriver at de ikke kan fatte konsesjonsvedtak før kommunen har avklart arealet. For prosjekter over 10 MW må kommunen ha vedtatt en områderegulering. Energidepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet behandler klager på henholdsvis konsesjon og planvedtak.
Havvind
I 2020 ble Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord de første områdene på norsk sokkel åpnet for fornybar energiproduksjon til havs, ifølge Energifakta Norge.
- Sørlige Nordsjø II egner seg for bunnfast havvind. Myndighetene holdt første auksjon i mars 2024, og Ventyr SN II AS vant. Selskapet får inntil 23 milliarder kroner (2023-kroner) i statsstøtte gjennom en differansekontrakt.
- Utsira Nord ble lyst ut i mai 2025 for flytende havvind og fikk to søknader. Begge søkerne får et prosjektområde og mulighet for modning før konkurranse om statsstøtte på inntil 35 milliarder kroner (2025-kroner).
Hywind Tampen i Nordsjøen er et flytende havvindanlegg som forsyner olje- og gassplattformer med strøm.
Hvorfor er vindkraft omstridt?
Miljødirektoratet skriver at vindkraft på land kan gi store arealinngrep og tap av verdifull natur, og ulemper for naboer. For havvind har direktoratet blant annet pekt på at enkelte områder, som Sønnavind A, er svært viktige for trekkende fugl. Tilhengerne peker på at vindkraft er fornybar kraft som øker norsk produksjon. Kommunene har fått en sentral rolle gjennom kravet om områderegulering.
Fosen-saken
Fosen er det mest kjente eksempelet på konflikt mellom vindkraft og andre interesser. Store norske leksikon beskriver forløpet slik:
- Oktober 2021: Høyesterett konkluderte enstemmig med at konsesjonene for Roan (71 turbiner, i drift siden 2019) og Storheia (80 turbiner, siden 2020) krenket reindriftssamenes rett til kulturutøvelse etter artikkel 27 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Konsesjonen ble kjent ugyldig, men retten sa ikke hva som skulle skje med turbinene.
- 2022–2023: Turbinene fortsatte å gå. Rundt 500 dager etter dommen, i februar 2023, trappet protestene opp med sivil ulydighet.
- Desember 2023: Sør-Fosen sijte og Fosen Vind inngikk avtale om økonomisk kompensasjon, erstatningsbeiter fra staten og vetorett for sijten ved fornyelse etter konsesjonsperioden på 25 år.
- Mars 2024: Nord-Fosen siida og Roan Vind inngikk en tilsvarende avtale.
Turbinene er fortsatt i drift.
Hva betyr vindkraft for strømprisen?
Hvor mye det blåser, påvirker prisen i de dagene det gjelder. Hva som ellers styrer prisen, står i Hvorfor er strømmen dyr?. Solkraft er den andre nye kilden, og den er behandlet i Hvor mye strøm produserer solceller i Norge?. Hele kraftsystemet er samlet på Kraftsystemet.
Vanlige spørsmål
Kan kommunen si nei til vindkraft?
For prosjekter over 10 MW må kommunen ha vedtatt en områderegulering før NVE kan gi konsesjon. Vedtak om konsesjon og planer kan påklages til departementene.
Hva er forskjellen på bunnfast og flytende havvind?
Bunnfaste turbiner står på fundamenter i havbunnen og passer på grunnere vann, som i Sørlige Nordsjø II. Flytende turbiner forankres og brukes der det er dypere, som i Utsira Nord.
Er det bygget havvindparker i Norge?
De to store områdene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord er tildelt, men ikke bygget ut. Det flytende anlegget Hywind Tampen leverer strøm til olje- og gassplattformer.
Hvor mye strøm lager en vindturbin?
I snitt om lag 11 GWh i et normalår, regnet ut fra normalårsproduksjonen på 15,9 TWh og 1 390 turbiner. Nye turbiner er større, så enkeltturbiner kan ligge over eller under snittet.
Kilder
Mer om kraftsystemet
Alle guiderKraftlinjer og høyspent: spenningsnivåer, sikkerhet og magnetfelt
Nettnivåene fra sentralnettet til stikkontakten, hvordan strømmen fraktes, hva du gjør ved nedfalt linje, og hva DSA sier om magnetfelt fra høyspent.
Prisområder NO1–NO5: hvilket område bor du i?
Oversikt over Norges fem prisområder: hvilke fylker som hører til hvor, hvorfor prisene er ulike og hvordan du slår opp ditt eget område.
Vannkraft i Norge: slik fungerer det
Hvordan et vannkraftverk virker, forskjellen på magasinkraft og elvekraft, hvor stor andel av norsk strøm som kommer fra vann, og hvilke miljøvirkninger det har.
Hvor kommer strømmen fra? Norsk kraftproduksjon i tall
Norsk kraftproduksjon i 2025: fordelingen mellom vann, vind, varme og sol, installert effekt, eksport og import, og hvem som bruker strømmen.
Magasinfylling: hva tallene betyr for strømprisen
Hvordan NVE måler magasinfyllingen, hvordan du leser tallene mot medianen for samme uke, og hva de kan og ikke kan si om strømprisen.
Utenlandskablene: hvilke finnes og hva betyr de for prisen?
Oversikt over kablene til Danmark, Nederland, Tyskland og Storbritannia, hvordan kraftflyten jevner ut prisene, og hva debatten om kablene handler om.