Hopp til innhold
Strømpris nå NO1 188øre NO2 212øre NO3 115øre NO4 22øre NO5 170øre I morgen →
Oppvarming og varmepumpe

Bergvarme (væske-til-vann): pris og lønnsomhet

AJ Av Andreas Marius Olsen Johansen Oppdatert 5 min lesing
Illustrasjon av en energibrønn boret ned i fjellet under et hus
Innhold i artikkelen
  1. Slik fungerer bergvarme
  2. Brønnboring: dybde, grunnforhold og regler
  3. Hva koster bergvarme?
  4. Bergvarme eller luft-til-vann – hva lønner seg?
  5. Levetid og drift
  6. Vanlige spørsmål

Bergvarme henter varme fra en energibrønn som normalt er 80–200 meter dyp, og leverer den til vannbåren varme og tappevann. Et komplett anlegg koster typisk 250 000–500 000 kr, Enova gir inntil 40 000 kr, og pumpen varer rundt 20 år, mens brønnen kan brukes langt lenger.

Slik fungerer bergvarme

I brønnen ligger en kollektorslange av plast med frostsikker væske. Væsken sirkulerer ned i fjellet, tar opp varme og føres til varmepumpen inne i huset, som løfter temperaturen og varmer vannet i gulvvarme, radiatorer og tappevannsbereder. Pumpen står gjerne i et teknisk rom eller i kjelleren og er omtrent på størrelse med et høyt kjøleskap. Det er ingen utedel og dermed ingen viftestøy ute.

Fordelen er at temperaturen i fjellet er stabil hele året. En luftbasert pumpe mister effekt når det er kaldest ute, mens bergvarme leverer jevnt. NOVAP oppgir at en væske-til-vann-pumpe gir tre til fire ganger så mye varme som den bruker av strøm over året. Med viftekonvektorer kan anlegget også gi tilnærmet gratis kjøling om sommeren.

Bergvarme er én av flere væske-til-vann-løsninger. Jordvarme bruker slanger gravd ned 0,6–1,5 meter og krever 250–600 m² ledig uteareal. Sjøvarme bruker slanger i bunnslammet, og Enova skriver at det normalt ikke bør være mer enn 100 meter fra boligen til vannet.

Brønnboring: dybde, grunnforhold og regler

Enova oppgir 80–200 meter som typisk brønndybde, mens NOVAP skriver at energibrønner for boliger normalt er fra rundt 100 til 350 meter dype, med diameter på 11–14 cm. Dybden avhenger av varmebehovet, hvor godt berggrunnen leder varme og grunnvannsnivået. Noen boliger trenger to brønner.

Løsmassene over fjellet har mye å si for prisen. Enova skriver at det normalt ikke bør være mer enn 20 meter ned til fast fjell. NOVAP oppgir at boring gjennom løsmasser er omtrent fire ganger så dyrt som i fjell, og det må settes foringsrør av stål ned til fjellet.

  • Søknad: Det er normalt ikke søknadspliktig å bore energibrønn på egen eiendom. Ved større terrenginngrep eller byggverk bør du sjekke med kommunen (DiBK). Noen kommuner har egne rutiner for energibrønner.
  • Rapportering: Den som borer, har plikt til å rapportere brønnen til Norges geologiske undersøkelse senest tre måneder etter at boringen er ferdig. Plikten gjelder alle typer energiboringer.
  • Nabobrønner: Registrerte brønner publiseres i NGUs grunnvannsdatabase GRANADA. Der kan du se om det er boret i nærheten, og hvor dypt det var ned til fjell.

Enova anbefaler en leverandør som tar totalansvar for alt fra borehull og rør til varmepumpe, styring, innkjøring og driftsinstruks. Da slipper du å stå mellom brønnborer og rørlegger hvis noe ikke fungerer.

Hva koster bergvarme?

Post Typisk pris Kommentar
Komplett bergvarmeanlegg med energibrønn 250 000–500 000 kr Forutsetter eksisterende vannbåren varme
Herav energibrønn på ca. 200 m ca. 100 000 kr Dyrere ved tykke løsmasser
Jordvarme som alternativ 170 000–250 000 kr Krever stort uteareal
Vannbåren varme hvis den mangler 800–950 kr/m² Enovas anslag
Enova-støtte inntil 40 000 kr Pluss inntil 5 000 kr for akkumulatortank
Kilder: NOVAP (prisundersøkelse høsten 2023 og side om energibrønner oppdatert 16.09.2026), Enova. Cirkapriser inkl. montering.

Med et anlegg til 250 000 kr blir 25 % støtte 62 500 kr, så du treffer taket på 40 000 kr og betaler 210 000 kr. Du må søke Enova og få tilsagn før arbeidet starter, og boligen må være en helårsbolig. Vilkårene står i oversikten over Enova-støtte, og prisene for alle varmepumpetyper i oversikten over varmepumpe-priser.

Bergvarme eller luft-til-vann – hva lønner seg?

Begge krever vannbåren varme. Spørsmålet er om den ekstra investeringen i brønn gir nok ekstra sparing.

Luft-til-vann Bergvarme
Pris med montering fra 120 000 kr 250 000–500 000 kr
Maks Enova-støtte 20 000 kr 40 000 kr
Netto, lavt anslag 100 000 kr 210 000 kr
Spart per år (Enovas eksempel) ca. 8 800 kWh ca. 11 100 kWh
Levetid pumpe 12–15 år ca. 20 år
Utedel og støy ute Ja Nei
Priser: NOVAP høsten 2023. Sparing: Enovas eksempler for en enebolig med 25 000 kWh årsforbruk.

Regneeksempel: hva koster de ekstra kilowattimene?

Bergvarme koster i eksempelet 210 000 − 100 000 = 110 000 kr mer enn luft-til-vann etter støtte, og sparer 11 100 − 8 800 = 2 300 kWh mer i året. Ved 1,00 kr/kWh gir det 2 300 kr i året, og det tar 110 000 ÷ 2 300 ≈ 48 år å tjene inn merprisen. Ved 1,50 kr/kWh tar det rundt 32 år.

I Enovas eksempelbolig er bergvarme altså ikke det rimeligste valget målt i kroner per spart kWh. Regnestykket endrer seg i tre situasjoner:

  • Kaldt klima. Enovas sparingstall gjelder en typisk enebolig og tar ikke hensyn til lokalt klima. Der det blir veldig kaldt, taper luft-til-vann effekt, og Enova anbefaler da væske-til-vann.
  • Stort varmebehov. NOVAP viser et eksempel med 30 000 kWh totalbehov og SCOP 3,3, der en væske-til-vann-pumpe sparer rundt 13 300 kWh i året. NOVAP oppgir 8–12 år som vanlig nedbetalingstid.
  • Lang tidshorisont. Pumpen varer rundt 20 år mot 12–15 år for luft-til-vann. Når den må byttes, kan brønnen brukes videre, så neste runde koster bare pumpe og montering.

Strømprisen betyr også mye. Med Norgespris er prisen per kWh lavere ut 2026, og satsen for 2027 fastsettes i statsbudsjettet. Se hva som er bestemt om Norgespris i 2027. Hvordan bergvarme står seg mot ved, fjernvarme og panelovner per kWh varme, ser du i oversikten over billigste oppvarming.

Sjekk også ditt faktiske forbruk før du bestemmer deg. SSB målte at en gjennomsnittlig enebolig brukte 19 676 kWh strøm i 2022, under Enovas eksempel på 25 000 kWh. Sammenlign med normalt strømforbruk for hus og leilighet.

Levetid og drift

NOVAP oppgir rundt 20 års levetid for væske-til-vann-pumper, forutsatt riktig planlegging, installasjon og vedlikehold, og at selve brønnen kan vare i 100 år eller mer. Be om en energimåler for strøm og varme, slik at du kan kontrollere hva anlegget faktisk leverer. Les mer om de andre typene i hovedguiden til varmepumpe, eller sammenlign med luft-til-vann-varmepumpe. Flere temaer finner du under oppvarming.

Vanlige spørsmål

Er bergvarme det samme som jordvarme?

Nei. Begge er væske-til-vann, men bergvarme henter varmen fra en borebrønn i fjell, mens jordvarme bruker slanger gravd ned i bakken over et stort areal.

Kan jeg bytte varmepumpen og beholde brønnen?

Ja, det er normalt. Pumpen varer rundt 20 år, mens brønnen ifølge NOVAP kan vare i 100 år eller mer. Pass på at den nye pumpen dimensjoneres for brønnen du har.

Kan bergvarme kjøle huset om sommeren?

Ja, med viftekonvektorer kan anlegget bruke den kalde brønnen til såkalt frikjøling, som NOVAP beskriver som tilnærmet gratis kjøling.

Hvordan finner jeg ut om tomta egner seg?

Se etter brønner i nærheten i NGUs database GRANADA, og be en brønnborer vurdere dybden ned til fjell. Er det mye løsmasser, blir boringen dyrere.

Kilder

AJ
Andreas Marius Olsen Johansen

Skriver og redigerer Kraftlinje. Tallene i artiklene er hentet fra kildene som er lenket, og artiklene oppdateres når regler eller satser endres. Ser du en feil? Skriv til info@kraftlinje.org – se også slik jobber vi.

Mer om oppvarming

Alle guider

Neste steg